I «Terapeutens Håndbok i Emosjonsfokusert terapi», inviterer forfatterne deg med inn i terapirommet og forklarer hvordan de jobber med smertefulle følelser, som når klienter har uoppgjorte forhold i relasjoner, opplever selvkritikk og skam, har vært utsatt for vold og traumer, eller når de stopper egne følelser, ikke har ord for følelsene eller blir overveldet av dem.

Her kan du lese et utdrag fra kapittel 18 «For mye og for lite følelser» av Marit Bjørkhaug, som skriver om hvordan vi kan forstå og møte mennesker som strever med regulering av følelser.

For mye og for lite følelser

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min tørste,
kom ikkje med himmelen når eg ber um ljos,
men kom med eit glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.
(Olav H. Hauge)

Diktet av Olav H. Hauge formidler en varhet og en sensitivitet som for meg står som et ideal i det terapeutiske møtet. Å være der klienten er, romme vedkommendes følelser, og varsomt tilby det som trengs for å lindre eller fordype de smertefulle følelsene.

Det er bred enighet om at psykisk lidelse er forbundet med dysregulering av følelser, og usunne måter personen prøver å løse emosjonelt ubehag på (Hayes et al. 1996; Sheppes et al. 2015; Lincoln et al. 2022). Mange klienter strever med for mye eller for lite følelser. Ved underregulering er klienten overveldet av følelser og har ikke kapasitet til å reflektere rundt, forstå og gi mening til den emosjonelle opplevelsen. Ved overregulering er problemet at budskapet fra følelsene ikke når klientens bevissthet, og hen går glipp av viktig informasjon for å kunne nyttiggjøre seg egne indre tilstander. Både over- og underregulering vil komme i veien for klientens kapasitet til meningsdanning, og bidra til lav grad av opplevelse.

Det var Carl Rogers (1961) som først introduserte begrepet opplevelse som sentralt for menneskets fungering og trivsel. Høy grad av opplevelse innebærer å kunne gi mening til hele situasjonen med all dens kompleksitet, herunder kunnskap om tidligere erfaringer, egne og andres grunnleggende verdier, motiv, følelser og behov. I opplevelsesbaserte terapier som emosjonsfokusert terapi (EFT) legges det vekt på at optimal emosjonell prosessering forutsetter integrasjon mellom kognisjon og affekt (Greenberg og Pascual-Leone, 2006). Det innebærer å være i kontakt med følelser og samtidig ha evne til å finne symboler for å representere sin opplevelse i bevisstheten (Pos og Choi, 2019). Et overordnet mål i EFT er å bidra til produktiv aktivering av følelser, slik at klienten kan prosessere og transformere problematiske følelser (Greenberg og Pascual-Leone, 2006).

I dette kapittelet vil jeg beskrive hvordan vi ser på regulering av følelser i EFT. Jeg viser fire kliniske eksempler på hvordan både for mye og for lite følelser kan komme i veien for produktiv emosjonell prosessering, og hvordan vi kan identifisere og møte disse vanskene i terapitimene. (…)

To ulike måter å forholde seg til egne følelser på

Barbosa, Silva, Pinto-Gouveia og Salgado (2017) beskriver to ulike måter å forholde seg til egne emosjonelle opplevelser på. Å være i følelsen (immersion) innebærer å være oppslukt av egne følelser og se opplevelsen fra følelsenes perspektiv. For eksem­pel: «Sønnen min sier at jeg ikke har tid til ham, jeg er en dårlig mor, det er så smerte­fullt.» Å se følelsen utenifra (distancing) innebærer derimot å ta inn flere perspektiver og å reflektere mer åpent. For eksempel: «Jeg tror det rammer meg så hardt fordi jeg vet at jeg bruker mye tid på jobb. Det gjør vondt å høre at han savner meg, samtidig minner det meg om hvor mye jeg selv savnet mamma som barn». Studien til Bar­bosa og kollegaer (2017) viser at det er et komplekst og dynamisk utviklingsforhold mellom disse to perspektivene i et vellykket EFT-forløp. I starten av terapien er det nødvendig for klienten å tillate seg å være i de smertefulle følelsene. Kun gjennom å komme i kontakt med det primært maladaptive, kan følelser prosesseres og transfor­meres. Det baner vei for å kunne ta et mer distansert perspektiv på egne følelser mot slutten av terapiforløpet (Barbosa et al. 2017).

Disse begrepene kan ses i sammenheng med aktivering og opplevelse. Når klien­ten er i følelsen, er aktiveringen moderat til høy, samtidig som det er mulig for klien­ten å sette ord på sin opplevelse. Hvis klienten ikke er i stand til dette, er vedkommen­de underregulert, og det er ikke lenger en produktiv prosess. Når klienten går fra å være i følelsen over til å reflektere rundt egne følelser mer fra utsiden, vil aktiveringen være noe lavere, mens grad av opplevelse stiger. Vi tilstreber å få til dette skiftet mot slutten av hver time, gjennom meningsdanning av den prosessen vi har hatt. I løpet av terapiforløpet vil klienten gradvis kunne reflektere på et mer komplekst nivå, og ta inn mer av helheten i opplevelsen og hvilken betydning erfaringene har hatt. Pascu­al-Leone og Greenberg (2007) bruker uttrykket «the only way out is through» for å beskrive prosessen med å bearbeide og transformere smertefulle maladaptive følelser til ny mening og adaptive følelser.

Underregulering

Ved underregulering er klienten overveldet av intense følelser som herjer og river i kroppen. Noen opplever følelser så intenst og skremmende at det kan kjennes som å gå i stykker, pulveriseres, gå i oppløsning eller slutte å eksistere (Watson og Greenberg, 2017). Eugene Gendlin (1996) beskriver underregulering som en tilstand der klienten er svært høyt aktivert og ikke klarer å holde en arbeidsdistanse (working distance) til følelsene. Hen klarer ikke å forholde seg til følelsene som informasjon og gi mening til det som skjer (Goldman og Greenberg, 2015). Begge de to nevnte måtene å forholde seg til egne følelser på, å være i følelsen og å se følelsen fra utsiden, fordrer at klienten kan ha en viss distanse til egne følelser. Underregulering innebærer at klienten er emosjonelt overveldet, arbeidsdistansen forsvinner, og klienten kan ikke forholde seg til egne opplevelser på noen av disse måtene.

Når klienten ikke klarer å regulere intensiteten i følelsene sine, mister kontakten med terapeuten eller ikke lenger klarer å respondere på terapeutens intervensjoner, trenger hen hjelp til å lindre intensiteten i følelsene (Goldman og Greenberg, 2015).

Underregulert sekundær skam over å ha vist sårbarhet

Klienten har sunket sammen i stolen, sitter vendt vekk fra meg og slår blikket ned. Når hun beskriver at hun blir svimmel og kvalm, er det en indikasjon på at aktiveringen er for høy (Greenberg, 2006), og jeg vil bidra til å regulere den ned, slik at følelsene kjennes håndterbare. Klienter som opplever mye skam i eller etter timen, er sårbare for å droppe ut av terapi, (Lavik et al., 2022) og det kan komme i veien for at klienten klarer å engasjere seg i og gå nært på de tema som trengs å bearbeides (Greenberg og Watson, 2006). I bakhodet dukker det opp en klient jeg møtte for en del år tilbake, da jeg var helt fersk som EFT-terapeut og ikke hjalp klienten å lindre skammen, men heller fordypet den for tidlig. Med Olav H. Hauge sine bilder var det som jeg kom med hele himmelen når hun bad om litt lys. Klienten ble fullstendig blottstilt, det ble ingen god terapi for henne, og hun sluttet etter et par timer. Som EFT-terapeuter lærer vi potente, evokative intervensjoner. De må brukes med respekt og klokskap, etter at vi har etablert en trygg allianse og klienten forstår rasjonale for, og uttrykker ønske om å jobbe med, fordypning av følelser.

Jeg prøver å lindre skammen gjennom å validere og anerkjenne følelsen av hvor vondt det er, og å hjelpe henne til å gi mening til det som skjer:

Tidlig i terapien er den viktigste terapeutiske oppgaven å gi mening til, romme og lindre de underregulerte følelsene, slik at klienten kjenner seg forstått og trygg nok til å klare å forholde seg til følelsene sine og reflektere rundt dem, heller enn å la seg bli drevet av dem (Elliot et al., 2004). Jeg prøver å vise tydelig respekt for klientens autonomi og samtidig være åpen om hva jeg tror kan være nyttig for henne. I dette tilfellet velger jeg også et par empatiske selvavsløringer, for å lindre hennes opplevelse av å ha forulempet meg med sine følelser («Jeg er glad for at du kom. Jeg synes det ville være fint å gå den veien sammen med deg»).

Gjennom å sette ord på og gi mening til det som skjer med henne, hjelpes klienten til å lindre skammen og få en arbeidsdistanse til følelsene sine (Gendlin, 1996). Hun kommer i kontakt med en gryende selvmedfølelse og får en ny opplevelse av berettigelse til å ta litt plass, og å kunne tillate seg å jobbe med det som gjør vondt på innsiden.

Overregulering

Overregulering innebærer at klienten bruker ulike strategier for å holde tilbake eller hindre emosjonelle opplevelser fra å ta plass og utfolde seg (Greenberg og Bolger, 2001). Klienter som er svært unnvikende overfor egen opplevelse, kan ha en oppfat­ning av seg selv som uakseptabel, og frykter andre som en kilde til avvisning, kritikk og ydmykelse. Å trekke seg tilbake, unngå nære relasjoner og skru av tilknytningsfø­lelser kan være en måte å lindre indre smerte på (Pos, 2014). Klienter som demper, stilner eller ignorerer egne følelser, unndrar seg selv muligheten til å være i kontakt med egne verdier, ønsker og behov (Damasio, 1999). Det kan gi indre smerte, vansker i relasjoner, manglende opplevelse av mening og retning i livet eller en ubestemmelig følelse av tomhet. Dersom klienten ikke kommer i kontakt med følelser når terapeu­ten tilbyr empatiske refleksjoner eller utforskende spørsmål, er det en indikasjon på overregulering (Goldman og Greenberg, 2015).

Klienten trenger at vi sammen skaper et rom der det kjennes trygt nok til å gå inn i det mest skremmende, smertefulle eller sårbare. Det hen kanskje ikke har snakket med noen andre om før, eller frykter at en selv eller andre ikke vil tåle. Terapeuten kan invitere klienten til å rette oppmerksomhet mot kroppen og følelsene, hjelpe klienten til å hente frem episodiske minner med emosjonell betydning, samt bruke et emosjonelt ladet språk med bilder og metaforer for å hjelpe klienten til å komme i kontakt med fø­lelser. Det kan være nyttig at terapeuten tilbyr enda mer presis inntonet empati og rela­sjonelt arbeid. For noen kan terapeutens empatiske selvavsløringer fungere som et speil som gjør det mulig å komme i kontakt med sin egen smerte. «Det gjør vondt å høre hva du har gått igjennom» eller «Så urimelig, jeg kjenner jeg blir sint på dine vegne».

Når alliansen og tryggheten er på plass, kan det være nyttig med intervensjoner som fokusering (kapittel 9) og selvavbrytelsessplitt (kapittel 10) i møte med klienter som overregulerer eller avbryter sin egen opplevelse (Goldman og Greenberg, 2015).

Selvavsløring når klienten skrur av sårbare følelser

Klienten er i behandling for depresjon, og har for første gang kommet i kontakt med en kroppslig opplevelse av ensom tristhet. Han ser fortvilet ut, og tårene veller frem i øynene hans. Jeg møter ham med empatisk validering og bruker noen ord han selv har brukt, for hjelpe ham å være i og fordype opplevelsen.

Klienten retter seg opp, plasserer det en benet over det andre og legger en arm bortover stolryggen. Plutselig ser han ganske avslappet, trygg og selvsikker ut.

Når klienten plutselig slår av følelser, kan det kjennes som en avvisning for terapeuten. Jeg kjenner at jeg må hjelpe meg selv til å se forbi beskyttelsen og henvende meg til den ensomme lille gutten som bor der inne. Jeg tar sats og tilbyr en empatisk selvavsløring.

Når det klienten strever med, skjer i terapirommet, gir det oss en gyllen mulighet til å jobbe relasjonelt med det. Klienten får nye erfaringer av å bli forstått, tålt og likt. Når terapeuten våger å vise litt av egen sårbarhet og usikkerhet, utjevnes balansen i relasjonen, og det blir tryggere for klienten å gå nært på de tema og følelser han trenger å jobbe med. Gradvis får klienten hjelp til å utvikle en mer positiv selvorganisering (Greenberg, 2017). (…)

Videre i dette kapittelet kan du lese om følgende:

Les mer om boken og bestill den her!

Kilder:

• Barbosa, E.; Silva, S.; Pinto-Gouveia, J. og Salgado, J. (2017). How and when immersion and Distancing are useful in emotion focused therapy for depression. Psychotherapy research, 29(6), 737–751.
• Damasio, A.R. (1999). The Feeling of What Happens: Body and Emotion in the Making of Consciousness. Harvest edition.
• Elliot, R.; Watson, J.C.; Goldman, R.N. og Greenberg, L.S. (2004). Learning emotion-focused therapy: The process-Experiental Approach to change. American Psychological Association.
• Gendlin, E.T. (1996). Focusing-oriented psychotherapy. A manual of the experiential method. Guilford Press.
• Goldman, R. og Greenberg, L.S. (2015). Case formulation in emotion-focused therapy. Co-Creating clinical maps for change. American Psychological Association.
• Greenberg, L.S. og Watson, J. (2006). Emotion-focused therapy for depression. American Psychological Association.
• Greenberg, L.S. og Bolger, E. (2001). An emotion-focused approach to the overregulation of emotion and emotional pain. Journal of Clinical Psychology, 57(2), 197–211.
• Greenberg, L.S. og Pascual Leone, J. (2001). A dialectical constructivist view of the creation of personal meaning, Journal of Constructivist Psychology, 14(3), 165–186.
• Greenberg, L.S. (2017). Emotion-Focused Therapy. American Psychological Association.
• Hayes, S.C.; Wilson, K.G.; Gifford, E.V.; Follette, V.M. og Strosahl, K. (1996). Experiential avoidance and behavioral disorders: A functional dimensional approach to For mye og for lite følelser 387 diagnosis and treatment. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 64(6), 1152–1168.
• Lincoln, T.M.; Schulze, L. og Renneberg, B. (2022) The role of emotion regulation in the characterization, development and treatment of psychopathology. Nat Rev Psychol 1, 272–286.
• Pos, A. og Choi, B.H. (2019) Relating process to outcome in emotion-focused therapy. I L.S. Greenberg og R.N. Goldman (Red.). Clinical handbook of emotion focused therapy, (s. 171-191). American Psychological Association.
• Pos, E.A. (2014) Emotion Focused Therapy for Avoidant Personality Disorder: Pragmatic Considerations for Working with Experientially Avoidant Clients. Journal of Contemporary Psychotherapy, 44(2), 127–139.
• Sheppes, G.; Suri, G. og Gross, J. J. (2015). Emotion regulation and psychopathology. Annual review of clinical psychology, 11, 379–405.
• Watson, J. og Greenberg, L.S. (2017) Emotion-Focused Therapy for Generalized Anxiety. American Psychological Association.